Har du noen gang sett inn i speilet på veggen der og tenkt: Ville jeg ansatt meg selv i denne jobben?
Det er flere grunner til at en slik øvelse kan være nyttig og realitetsorienterende.
Kanskje du har ansvar for å vurdere andre i jobbsammenheng, eller du kan bruke en bedre selvinnsikt som grunnlag når andre skal vurdere deg?
Den legendariske komikeren Groucho Marx hadde i sin tid et ironisk statement:
“Jeg vil da ikke være medlem av en forening som vil ha folk som meg som medlemmer!”
Nå var det vel ironien og ikke selvinnsikten han la mest vekt på der, men det gir i alle fall meg en viss assosiasjon til oss og det vi bedriver i arbeidslivet.
Når du skal vurdere andre (ansettelser, personalsaker, mv)
- Stiller du krav til andre som du ville vært villig til å overse eller nedjustere viktigheten av hvis det gjaldt deg selv?
- Baserer du din vurdering av andre på at de bør ligne mest mulig på deg selv?
- Hvordan er det egentlig å ha deg som leder (og prisgitt dine vurderinger)?
- Hadde du svart bra på denne evnetesten?
Når du selv skal vurderes av andre (ansettelser, personalsaker, m.v.)
- Er det sannsynlig at andre kan «se» hvor mange gode sider du har?
- Når du ser deg selv utenfra, hvordan ville du vurdert din egen kompetanse og egnethet hvis du satt på den andre siden?
- Hvordan er det å være leder/kollega med en som deg?
- Snakker du deg selv ned, kanskje?
Og slik kan man fortsette å utfordre seg selv. Listen kan bli lang. Forhåpentligvis øker vi vår egen selvinnsikt og ydmykhet.
For noen kan resultatet også være mer selvtillit.
